Kronologisk idehistorie
Her finner du en kronologisk gjennomgang av idehistorien. Kronologien vil ta utgangspunkt i tenkerne, og ikke i konkrete begivenheter, en slik oversikt vil kanskje bli lagd siden. Siden vil bygges ut kontinuerlig.
År 100 BC
Cicero (106-43) er anerkjent som den viktigste politiske tenker i romersk oldtid.
On the Commonwealth (De Re Publica)
/ Om staten
regnes ofte som Ciceros hovedverk og omhandler hvilke styreformer som er de beste.
On the Laws (De Legibus) handler lover og utgjør en av de første naturlovsteoriene. Ciceros taleregler er kjent for retorikere.
On Duties
/ Om pliktene var Ciceros siste filosofiske verk.
År 1600
Thomas Hobbes (1588-1679) er mest kjent for sitt hovedverk
Levithan. I boken argumenterer han for at
naturtilstanden vil lede til alles kamp mot alle. For å komme ut av denne tilstenden må innbyggerne inngå en
kontrakt se imollom og gi all makt til en suveren. Han er således en tidlig talsmann for en form for statsabsoluttisme.
John Locke (1632-1704) var en sentral engelsk tenker på siste del av 1600-tallet. Blant idehistorikere er hans mest kjente verk
An Essay Concerning Human Understanding og
A Letter Concerning Toleration.
Den mest betydningsfulle boken hans er imidlertid Two Treatises of Government,
og da spesielt den andre boken. I denne presenterer han sin naturrettsteori, inkludert teorien om rett til opprør. Disse tankene hadde
betydning bl.a. for den amerikanske revolusjonen. De har også vært helt sentral for senere liberalistiske tenkere.
År 1700
Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) var en fransk filosof som skrev verker i grenseland mellom opplysningstiden og romantikken.
I A Discourse on Inequality / Om ulikheten mellom menneskene
argumenterer han for hvordan fremveksten av sivilisasjonen korrumperer menneskers lykke og frihet. Rousseau er kjent for sin teori
om en hypotetisk samfunnskontrakt der mennesker underkaster seg allmennviljen, denne beskriver han i
The Social Contract / Om samfunnspakten. Av hans
andre skrifter kan bl.a. nevne Émile som er om barneoppdragelse.
Adam Smith (1723-1790) var en av de de mest sentrale i den skotske opplysningstradisjonen. Han er mest kjent for
Wealth of Nations
som ble utgitt i 1776, p.g.a. denne regnes Smith som sosialøkonomiens far.
A Theory of Moral Sentiments fra 1759 er imidlertid også svært viktig,
i denne presenterer han sin moralfilosofi.
År 1800
År 1900
John Rawls (1921-2002) er blitt regnet som det tyvende århundres viktigste politiske filosof siden publiseringen av
A Theory of Justice i 1971. I en tid da den politiske idekampen stod mellom utilitarister og marxister, bragte han mer
prinsipielt funderte teorier om rettferdighet inn i den politiske idedebatten.
Han utvidet og modifiserte sin teori i boken Political Liberalism fra 1993. Ved siden av disse bøkene har han skrevet en
rekke essays. John Rawls var professor i filosofi ved Harvard.
|